Lystorsk

Tidlig kjønnsmodning er av næringa regnet som det største problemet i matfiskoppdrett av torsk. Modningen medfører veksttap, dårligere fôrutnyttelse og lengre produksjonstid fram til ønsket slaktestørrelse. Modning kan også gi økt dødelighet, og torsk som gyter i merdene kan representere en genetisk trussel mot villtorsken.

Under normalt gode vekstforhold og naturlig lys vil omlag 100 % av torsken bli kjønnsmoden ved 2-års alder, gjerne ved en vekt på rundt 1 til 2 kg. En del av torsken vil også kunne bli modne som ettåringer, gjerne med en vekt rundt et halvt kg.  Modningen fører gjerne til et vekttap på rundt 25-30 % i løpet av gytesesongen, og selv om torsken kan få en kompensasjonsvekst etter modning vil både produksjonstid til ønsket størrelse og fôrfaktor øke betydelig. Lysstyring har vist seg effektiv i å utsette kjønnsmodning i både innendørs og utendørs kar. Ved å sette på kontinuerlig lys fra 15 måneders alder har en i flere forsøk klart å utsette modningen i de fleste individene til torsken blir 3 år eller eldre. I utendørskar ser det ut som en får noe bedre effekt ved å øke lysintensiteten fra ca 300 lux til 900 lux. I merder har en så langt ikke hatt fullt så gode resultat. I de fleste tilfeller har en klart å utsette modningen med 4-6 måneder, slik at en har observert en god del gyting om sommeren.

På Torskenettverksmøtet Sats på torsk! i Bergen i februar 2005 ble det også rapportert om varierende resultat fra ulike oppdrettere. Det ble også diskutert ulike lyssettingsstrategier som blir prøvd ut kommersielt. Det finnes imidlertid så langt ikke systematiske data om hvilke lysprotokoller som blir brukt på de ulike anlegg (lysmengde og type, lysplassering, varighet av lysstyring), øvrige miljøforhold på lokalitetene, hvilken fisk som blir brukt (alder, stamme, yngelproduksjonsmåte, tidligere modning) og dokumentasjon på hvordan effekten er på modning, vekst, fôrfaktor og dødelighet.

Hovedmålet med arbeidet i Lystorsk er å øke lønnsomhet i matfiskoppdrett av torsk. Man vil finne fram til optimale lysstyringsprotokoller og lysstyringsteknologi som løser problemet med kjønnsmodning i kommersielle torskeanlegg på Vestlandet, samt å gjøre resultatene tilgjengelig for alle i næringa. Dette vil bli løst gjennom ei felles satsning mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige virkemiddelapparatet. Prosjektet er finansiert gjennom næringens egen innsats (75 %) og resten fra Innovasjon Norge, Fylkeskommunene på Vestlandet og skattefunn.

Lystorsk kartlegger omfang og forløp av tidlig kjønnsmodning hos torsk i kommersielle matfiskanlegg på Vestlandet som bruker ulike lysstyringsprotokoller, samt videreutvikler lysstyringsprotokoller som effektivt utsetter eller stopper kjønnsmodning ved gjennomføring av en rekke kontrollerte forsøk med torsk i disse anleggene.

Prosjektet er en koordinert satsing hos en rekke matfiskoppdrettere av torsk der en samler inn og deler data om lysstyring og kjønnsmodning med tanke på delmålene om å:
• Avdekke status i de ulike anleggene i nåværende sesong.
• Identifisere suksesskriterier i de ulike anleggene.
• På basis av dette teste nye protokoller og eller forbedret lysstyringsteknologi i disse anleggene neste sesong.
Dette gjør at en får testet ut en rekke problemstillinger parallelt, som hver oppdretter alene ikke ville ha mulighet til gjennomføre selv over mange år.

Havforskningsinstituttet har ansvar for alt det biologiske FoU-arbeidet, ved prosjektleder Geir Lasse Taranger (geir.lasse.taranger@imr.no). Norsk Sjømatsenter har det koordinerende prosjektansvar (marit@sjomat.no), samt gjør økonomisk analyse av de ulike lysmodeller. Prosjektet skal gå over fire år. Det er lagt opp til delrapporter årlig. Nettverksmøter og nyhetsbrev blir brukt for informasjon mot bedrifter og organisasjoner, men også mot allmennheten i form av pressedekning og formidling av erfaringer og resultater.